Blodrød soloppgang over ukjent vann.
En saktmodig mann drives mot fremmed land.
Øynene avslører smerte og savn,
idet skipet hviler mot havn.

Barbent og ensom med plaget sinn,
vandrer han fortrolig i byen inn.
Han taler med mennesker av alle slag:
"Hør mitt ord, bli med meg i dag!".
Hjertet blør av deres flyktige svar:
"Vi kan ikke reise fra alt som vi har".

En tynget sjel med medlidenhets tanker
rusler mot kai for å lette anker.
Av mollfuglers sang og den innerste tvang,
snur han seg en siste gang.
Skarer av mennesker på bryggen står;
blodfattig, angrende som bortkomne får.

Inderlig beveget han hodet vender,
gråter sårt i naglemerkede hender.
Jordisk rikdom og karrierens jag,
sløvet deres øyne på frelsens dag.